Skip to main content

ABC om RÅK

Håkon Mageli

- Kunnskap om RÅK er helt sentralt for den som er interessert i norsk matindustri og dagligvarebransje. Jeg vil også påstå at RÅK-ordningen er viktigere enn noen gang før, skriver konserndirektør Håkon Mageli i en kronikk i Dagligvarehandelen 5. mai 2015. Les hele kronikken her.

Før vi går nærmere inn på hvorfor, tar vi først et oppfriskningskurs: 

RÅK står for RÅvareprisKompensasjon. Den såkalte RÅK-ordningen gjør det mulig for norsk matindustri å konkurrere på like vilkår med EU-industrien. RÅK-tollen skal kun kompensere for råvareprisulempen som følger av norsk jordbrukspolitikk. Her er ingen industribeskyttelse. Tollen er fastsatt med det formål at den skal legge til rette for og fremme handel med EU.

Ingrediensene i RÅK-ordningen er som følger:

EØS-avtalens protokoll 3: Denne særdeles viktige protokollen fastsetter tollsatsene for RÅK-varene, som f.eks. pizza, iskrem, sjokolade, sauser og supper. Avtalen stammer fra 1994. Enkelte EU-land, som Sverige, har tatt til orde for nye forhandlinger, men dette har blitt avvist fra norsk side. Tollsatsene som ble etablert i 1994 baserer seg på historiske råvareprisforskjeller. Siden den gang har råvareprisene gått ned i EU og markant opp i Norge. Dermed har EU styrket sin konkurransekraft i perioden, noe også handelsstatistikken indikerer. Mens tollsatsene på jordbruksråvarer er generelt høye, er tollsatsene under EØS-avtalens protokoll 3 (RÅK-varene) lave, gjerne rundt 10 prosent av tollsatsen for import av råvarer.

Råvarepriser: EU har styrket sin posisjon markant ved å reformere sin jordbrukspolitikk. Over tid har EUs råvarepriser nærmet seg verdensmarkedet, noe som har gjort at EUs industri og jordbruk er internasjonalt konkurransedyktig. Norge har fått svekket sin konkurransekraft de siste 15–20 årene. Blant annet som følge av årlige jordbruksoppgjør har de norske råvareprisene økt vesentlig.

Prisnedskrivning: Produsenter av definerte RÅK-varer kan få kompensasjon for å bruke norske råvarer som kjøtt, egg, meieriprodukter og potetråvarer. Hensikten har vært å la norsk industri konkurrere på like vilkår med EU-industrien. Således utjevnes prisforskjellene på råvarer mellom Norge og EU, der også RÅK-tollsatsene tas med i regnestykket.

Mens deler av norsk matindustri er skjermet bak høye tollmurer, er industribedrifter som konkurrerer innenfor RÅK-ordningen eksponert for internasjonal konkurranse i Norge. Da er vi tilbake til min påstand om at RÅK-ordningen kanskje er viktigere for norsk matindustri enn noen gang.

Dette viser også konklusjonene fra RÅK-rapporten, som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har laget for Orkla for 18. året på rad. Rapporten slår fast at RÅK-varer har vesentlig betydning for verdiskapingen og sysselsettingen i hele verdikjeden for matvarer i Norge.

  • Over 70 prosent av det norske matkornet går til norsk bakeindustri, som i sin helhet er å betrakte som RÅK-industri. 
  • Om lag 14 prosent av den totale melkeproduksjonen går til produksjon av RÅK-produkter som sjokolade, iskrem, yoghurt og pizza. 
  • Om lag 44 prosent av de sysselsatte i matindustrien (utenom fiskeforedlingen) og 32 prosent av omsetningsverdien kan knyttes til produksjon av RÅK-varer.

Regjeringen og Stortinget har gitt tydelig uttrykk for at RÅK-industrien skal sikres konkurransekraft gjennom råvarepriskompensasjon. RÅK-ordningen har siden midten av 1990-tallet hjulpet regjeringer av skiftende farge med å oppfylle Stortingets mål om jordbruksproduksjon over hele landet, og har samtidig bidratt til å opprett-holde en konkurransedyktig matindustri. I de årlige jordbruksforhandlingene har partene poengtert behovet for å sikre matindustrien i Norge konkurransekraft. Vi er godt fornøyd med at dette blir sagt så tydelig, men det forutsetter at myndighetene følger opp i praktisk politikk.

Prisgapet mellom råvarene i EU og Norge har aldri vært så stort som det var høsten 2014. Siden den gang har imidlertid oljeprisen blitt markant redusert, og den norske kronen er svekket vis-à-vis både dollar og euro. Det betyr at prisgapet mellom Norge og EU er noe redusert for enkelte råvarer. Fortsatt er det en bekymring for at norske råvarepriser skal fortsette å øke, noe som kan svekke konkurransekraften for varer produsert i Norge.

For Orkla – men også for norsk matindustri, dagligvarehandelen, norske forbrukere, bønder og arbeidstakere – er det avgjørende at vi har en RÅK-ordning som gir forutsigbarhet for industrien, og som gjør det fornuftig å fortsatt investere i norsk produksjon.

Vi kan derfor ikke få sagt det tydelig nok. Myndighetene må følge opp sine løfter med praktisk politikk, for å sikre matindustrien i Norge en helt nødvendig konkurransekraft.

Kilde: Dagligvarehandelen 5. mai 2015