Skip to main content

Blir Norge svarteper i transatlantisk spill?

Håkon Mageli

Konserndirektør Kommunikasjon og Corporate Affairs Håkon Mageli

Det er bare å lære seg det nye moteordet ”TTIP” med én gang, skriver konserndirektør Håkon Mageli i en kronikk i Dagligvarehandelen i dag.

Verdens handelsorganisasjon (WTO) og EØS-avtalen har de fleste av oss et forhold til. Ofte trekkes WTO frem som en årsak til at vi i Norge må forandre jordbrukspolitikken vår, men en ny WTO-avtale er som en mild bris å regne i forhold til TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership).

Det er bare å lære seg det nye moteordet ”TTIP” med én gang.

EU og USA er i forhandlinger om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap. Det er Norges viktigste samarbeidspartnere som nå er i diskusjoner. Forhandlingsprosessen er viktig for Norge og kan på lengre sikt få stor betydning for vår næring.

Samlet står EU og USA for over 50 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt og over 30 prosent av verdens totale handel. Det er imidlertid overraskende lite handel mellom EU og USA. Samhandlingen mellom disse isolert sett utgjør kun 2 prosent av verdenshandelen.

Det er ikke bare tollsatser som er grunn til at det er lite handel mellom EU og USA. Trolig er det andre årsaker som vel så mye begrenser handelen, nemlig nasjonale reguleringer, standarder og bestemmelser.

TTIP har som mål å tilrettelegge for økt handel, i tillegg til å sørge for felles og trygge spilleregler i et enormt handelsområde. Samordningen av regelverk mellom de to handelspartnerne, vil trolig gi en betydelig økonomisk gevinst. Det er for øvrig interessant å merke seg at bøndene og matindustrien i EU har gått sammen om en felles offensiv TTIP-erklæring, for å øke eksporten til USA. Mange år med endringer i EUs jordbrukspolitikk har lagt grunnlaget for denne erklæringen.

Hva så med Norge? Norske myndigheter er på sidelinjen i TTIP-spørsmålet. Syv runder er gjennomført mellom partene, og de har holdt kortene tett til brystet. I forrige uke offentliggjorde EU noe overraskende, men desto mer gledelig, sitt forhandlingsmandat. Norge har til nå fått sin informasjon via uformelle kanaler. I forrige uke imøtekom også EU et ønske fra Norge om å bli regelmessig oppdatert om forhandlingene. Det er først når en eventuell TTIP-avtale er undertegnet at Norge kan få fullstendig innsyn i avtaleverket. Som i alle handelspolitiske prosesser: ”The devils are in the details!”

Hvis det blir en TTIP-avtale, må Norge vurdere å forhandle frem en frihandelsavtale med USA for å få tilsvarende adgang til det amerikanske markedet. Fra amerikansk side vil utgangspunktet være at Norge må gi slipp på sitt importvern på jordbruksprodukter, og at vi for øvrig legger oss så tett opp til TTIP-avtalens innhold som overhodet mulig.

Dersom USA og Norge inngår en omfattende frihandelsavtale, er sannsynligheten stor for at EU vil kreve tilsvarende betingelser. EU har flere ganger gitt uttrykk for at ingen land skal ha bedre betingelser enn EU på det norske markedet, og det vil bli et betydelig press på norske myndigheter. Den økte importkonkurransen fra EU vil ha større betydning for vår næring enn økt importkonkurranse fra USA.

Det er for tidlig å spå resultatet av forhandlingene. Mye tyder på at EU og USA vil forhandle om TTIP i hele 2015. Det amerikanske presidentvalget i 2016 kan ses på som en mulig deadline for forhandlingene.

Norske politikere må ta stilling til et dilemma: Skal Norge si ja til et tett samarbeid og en integrasjon med USA og EU for å bedre betingelsene for våre eksportnæringer, eller skal vi fortsette å beskytte jordbruket, som i dag?

I vår næring må vi forberede oss på betydelige endringer. Norsk jordbruk, næringsmiddelindustri og dagligvarehandel vil bli sterkt påvirket av politikernes beslutningsvilje og forhandlingsevner, i USA, EU og Norge.

Kronikk Dagligvarehandelen 16.10.2014