Skip to main content

Kronikk:

En offensiv jordbrukspolitikk

Håkon Mageli, konserndirektør Kommunikasjon og Corporate Affairs

Håkon Mageli, konserndirektør Kommunikasjon og Corporate Affairs

Regjeringen skal skrive en melding som vil legge rammer for norsk matproduksjon fremover. Spørsmålet er hvordan vi kan øke matproduksjonen, styrke effektiviteten og bedre konkurransen for jordbruksnæringen. Det skriver konserndirektør Håkon Mageli i sin kronikk i Dagligvarehandelen tirsdag 29. mars 2016. Les hele kronikken her. 

Arbeidet med meldingen til Stortinget som vil legge rammene for norsk matproduksjon, startet før nyttår. Flere aktører har blitt invitert til å gi sine innspill. Orkla mener det er spesielt tre forhold Regjeringen må være oppmerksom på når planen for jordbruksnæringen nå utarbeides.

For det første: Det er avgjørende at matindustrien får en sentral plass i analysen.

Orkla har flere ganger påpekt at jordbrukets mulighet til å selge sine produkter i stor grad avgjøres av matindustriens evne og mulighet til å selge ferdigproduserte produkter. Det er med andre ord et gjensidig avhengighetsforhold mellom næringsmiddelprodusentene og bøndene. En melding om jordbrukspolitikken vil derfor være ufullstendig om den ikke også omhandler matindustriens rammebetingelser.

For det andre: Politikken må ta høyde for framtidige endringer i rammevilkår – konkurransekraft er avgjørende.

Det pågår nå flere handelspolitiske prosesser som kan få stor betydning for norsk matsektor. Alle prosessene trekker i samme retning:

  • WTOs medlemsland har nylig blitt enige om at eksportstøtten skal avvikles innen 2020. WTO-landene vil også i tiden framover forhandle om redusert støtte og beskyttelse av jordbruket. 
  • En fremtidig frihandelsavtale mellom USA og EU (TTIP) vil også få betydning for Norge. Kraftig liberalisering av handelen med jordbruksvarer kan bli resultatet.

En jordbrukspolitikk i Norge som belaster matindustrien med økte råvarekostnader, og som heller ikke tar høyde for forventede endringer i internasjonale handelsvilkår, vil gi redusert konkurransekraft for norske bedrifter.

For det tredje: Jordbrukspolitikken må være langsiktig og legge til rette for innovasjon.

Stadig sterkere konkurranse fra internasjonale aktører stiller nye krav til norske aktører. Høy innovasjonsaktivitet er en forutsetning for å kunne møte denne konkurransesituasjonen. Samarbeid mellom jordbruket, industrien og handelsnæringen bør utvides. Dette krever videreutvikling og tilgang til sterke forsknings-, utdannings- og innovasjonsmiljøer, og gode finansielle rammebetingelser på området.

Produksjon av sammensatte og spesialiserte produkter krever spesielle og unike råvarer som ikke nødvendigvis produseres i Norge. En mer fleksibel praktisering av tollvernet er derfor også nødvendig, slik at matindustrien får tilgang til disse råvarene uten en stor merkostnad i forhold til internasjonale konkurrenter.

Orkla investerte i 2013 og 2014 nærmere 1 mrd. kroner i Norge. I 2015 investerte vi ytterligere 700 mill. kroner i våre norske fabrikker. Disse midlene gikk til ny lefsefabrikk og nytt fryselager på Stranda, syltetøy- og salatproduksjon i Elverum, og kraftig modernisering av kjøtthermetikkproduksjonen i Fredrikstad. I tillegg investerte vi betydelig i produktutvikling og merkevarebygging i det norske markedet. Dette har vi gjort i tillit til at vi har forutsigbare ramme-betingelser på lang sikt i Norge.

I Orkla er vi positive til moderniseringer i jordbrukspolitikken og har også argumentert for dette tidligere. Regjeringen har nå en unik mulighet til å se på jordbruksnæringen og matindustrien under ett. Målet må være at jordbruket og matindustrien i fellesskap styrker konkurransekraften for norsk matproduksjon.