Skip to main content

Et kvalitetsstempel

Håkon Mageli, Konserndirektør Kommunikasjon og Corporate Affairs

Håkon Mageli, Konserndirektør Kommunikasjon og Corporate Affairs

- Et felles kvalitetssystem for landbruket er avgjørende for at forbrukerne skal ha tillit til norskprodusert mat, skriver konserndirektør Håkon Mageli i en kronikk i Dagligvarehandelen 24. mai 2016. Les hele kronikken her.

Som styreleder i Matmerk vil jeg slå et slag for Kvalitetssystemet i landbruket (KSL). KSL er etter mitt skjønn en av grunnpilarene i det norske jordbruket, og systemet er også en av forutsetningene for norske merkeordninger som «Nyt Norge».

”Nyt Norge” skal vekke assosiasjoner til kvalitet og norsk matkultur. Kvalitetsstempelet gir seg utslag i forbrukeratferd. Fire år etter lansering sier 83 % av norske forbrukere at de kjenner igjen «Nyt Norge»-merket, og vet hva det står for. Halvparten sier at merkingen gjør at de får lyst til å kjøpe norsk mat.

Uten et felles kvalitetssystem som KSL i bunnen, ville det vært vanskelig å oppnå samme grad av tillit til «Nyt Norge». Norske bønder som benytter kvalitetssystemet, gjennomfører både egenevaluering og eksterne revisjoner. Egenkontroll ved hjelp av KSL bidrar til at bonden holder kontroll på hygiene, dyre- og plantehelse, dyrevelferd, samt helse, miljø og sikkerhet. Bøndene tilfredsstiller dermed myndighetenes krav til egenkontroll av virksomheten.

En viktig og positiv effekt av kvalitetssystemet er at det blir økt oppmerksomhet rundt bondens rolle som matprodusent. Det kan i enkelte tilfeller oppleves som en lang vei fra kornet på åkeren til ferdig brød i butikken, men kvalitetssystemet sikrer nettopp fokus på mattrygghetsrutiner i hele verdikjeden. Dette gjør at bøndene kan levere kvalitetsprodukter til norske næringsmiddelprodusenter og forbrukere.

Bonden kan kanskje oppleve det som unødvendig tungvint og byråkratisk å måtte dokumentere alle aktiviteter ved gårdsvirksomheten, for eksempel bruk av plantevernmidler og innhøstingsrutiner. Men de gangene noe går galt, er det avgjørende å ha god dokumentasjon på hva som er gjort. Nettopp på den måten kan man forbedre rutiner og sikre at samme feil ikke skjer igjen. Sjekklister og rutiner går altså fra å være ”plunder og heft” til å bli en helt essensiell del av norsk mattrygghet.

Følger man kvalitetssystemet til punkt og prikke, fortjener man et kvalitetsstempel, og det har vi, blant annet i form av ”Nyt Norge”-merket. «Nyt Norge» garanterer at råvarene er norske, og merket sikrer at råvaren kommer fra gårdsbruk der hensynet til dyr, mennesker og miljø er ivaretatt etter bestemte standarder, og at dette kan dokumenteres.

Mye tyder på at norske bønders konkurransesituasjon overfor sine europeiske kollegaer vil hardne til i årene som kommer. Det blir derfor viktig å videreutvikle ”Nyt Norge”-merket og sørge for at det blir en langsiktig og god finansieringsordning for dette merket.

Når vi ser hvor mye penger EU legger ned i merkeordningen ”Enjoy, it’s from Europe”, er det bare å trå til. ”Nyt Norge” er et spleiselag hvor regningen betales av myndighetene, bøndene, industrien og kjedene. Vi skal være glad i og stolte av norsk matkultur, og ”Nyt Norge” som et innarbeidet kvalitetsstempel, kan gi norske bønder og matprodusenter det nødvendige konkurransefortrinnet overfor importerte produkter fra EU.

Da er det etter min mening avgjørende at det blir satset tungt på å videreutvikle KSL for at industrien, handelen og forbrukerne kan stole på at de råvarer som produseres i Norge, er trygge og av en tilfredsstillende kvalitet.