Skip to main content

Kortreist eller langreist?

Konserndirektør Håkon Mageli

Konserndirektør Håkon Mageli

Er det viktig hvor maten kommer fra? Svaret vil mest sannsynlig være forskjellig, avhengig av om du spør en nordmann eller svenske, skriver konserndirektør Håkon Mageli i en kronikk i Dagligvarehandelen 14. mars 2017. Les hele kronikken her.

Spørsmålet om hvor maten kommer fra er ikke likegyldig. I alle fall ikke hvis du spør en svenske. Passerer vi grensekontrollen ved Svinesund, mener nemlig 78 % at det er viktig å vite hvor råvarene i produktene de kjøper, kommer fra. I Norge er man ikke like opptatt av dette; 54 % av nordmennene mener det er viktig å kjenne til råvarenes opprinnelse. Samtidig mener 80 % av svenskene at det er viktig at maten er produsert i eget land. 63 % av nordmennene mener det samme. Dette fremkommer i Orklas Matbarometer, som avdekker kostholdsvaner i Norden.

Den høye skepsisen til mat og råvarer med ukjent opprinnelse er kanskje et uttrykk for en større mistro til det globale markedet for mat. Det er åpenbart at flere alvorlige hendelser og matskandaler har gått på tilliten løs. Det er bare å nevne ordet ”hestekjøtt”, så er det mange som får en bismak i munnen. Og går vi flere år tilbake, ble faktisk britisk storfekjøtt i en periode bannlyst i Europa etter utbrudd av kugalskap. Hendelsene skremte mange forbrukere og stilte grunnleggende spørsmålstegn ved mattryggheten og tillitsforholdet i et marked preget av fri flyt på tvers av landegrenser.

Selv om EU har svært strenge krav til mattrygghet, harmonerer ”langreist mat” dårlig med den rådende tidsånden. Legger du til ”billig”, vil nok mange forbrukere i dag rynke på nesen og tro at produsenten har tatt flere snarveier for å presse ned prisen.

I Norge er foreløpig ikke skepsisen like stor som i Sverige. Det kan skyldes at mange i Norge tar mattrygghet nærmest som en selvfølge. Vi har et innarbeidet kvalitetssystem i jordbruket (KSL) og merkeordninger som ”Nyt Norge” har blitt et kvalitetsstempel for forbrukerne. I tillegg har vi ikke i like stor grad som resten av Europa, blitt rammet av de store matskandalene. Nordmenn har generelt sett høyere tillit både til matprodusenter og myndigheter.

Samtidig ser vi også her de samme tendensene som vi ser i resten av Europa. Store multinasjonale produsenter og merkevarer fra utlandet blir møtt med større skepsis enn før. Nordmenn liker åpenbart best det kjente og kjære, og det kan være vanskelig, selv for globale giganter, å komme innenfor veggene i det norske hus.

Det blåser for tiden en kraftig antiglobaliseringsvind over store deler av den vestlige verden. Det er ikke utenkelig at dette også påvirker vårt syn på mat og hvor den kommer fra. Mattrygghet er en ting, men vi skal ikke undervurdere mat som kultur og mat som symbol på sosial tilhørighet. Den lokale patriotismen står sterkt og forbrukerne har størst tillit til produsenter fra eget land.

”One brand fits all”-tilnærmingen har med andre ord utfordrende tider. I dag er det mer avgjørende enn tidligere å forstå de lokale forbrukerne og deres preferanser. Lokal tilstedeværelse og nærhet er avgjørende, fordi matvaner og matkulturer varierer enormt fra land til land. Det vi har til felles, er at vi alle er forskjellige.