Skip to main content

Omkamp om ostetoll?

Konserndirektør Kommunikasjon og Corporate Affairs, Håkon Mageli

Konserndirektør Kommunikasjon og Corporate Affairs, Håkon Mageli

Det  er all mulig grunn til å følge forhandlingene mellom Norge og EU om tollsatser på jordbruksvarer med argusøyne, skriver konserndirektør Håkon Mageli i en kronikk i Dagligvarehandelen 5. desember 2014. 

Norge starter i disse dager forhandlinger med EU om tollsatser på jordbruksvarer. Mange tror at EU nå vil benytte anledningen til en omkamp om ostetoll.

Den forrige regjeringen endret prinsippet for beregning av toll på faste oster. Dette ga muligheten til en markant høyere importbeskyttelse for norske osteleverandører og norsk jordbruk. Mange har blitt provosert av endringen, men det er viktig å understreke t den endringen som skjedde, var i henhold til WTO-regelverket.

Det er ikke flertall på Stortinget for ensidig å reversere beslutningen om ostetoll, noe som irriterer EU. I stedet vil EU nå benytte anledningen, i de såkalte artikkel 19-forhandlingene, til å kreve økt markedsadgang for ost. Artikkel 19 er en del av EØS-avtalen og har til hensikt gradvis å liberalisere handelen med jordbruksvarer.

Hvor omfattende kravet blir, vet vi ikke i skrivende stund, men det er all mulig grunn til å følge forhandlingene med argusøyne. Foruten ost vil forhandlingene omfatte andre jordbruksvarer, som kjøtt og grønnsaker.

Orkla var imot innføring av ostetollen fordi dette ville skape ytterligere avstand mellom prisene i EU og Norge, og dermed også øke råvarekostnadene for den konkurranseutsatte RÅK-industrien. Når ostetollen først ble innført, har jordbruket og meieriindustrien tilpasset seg en ny situasjon. Vi er av den oppfatning at en reversering av tollen må skje på en måte som tar hensyn til næringen, og gir mulighet til omstilling for å takle en ny konkurransesituasjon.

Vi har tidligere sagt at vi primært ønsker å benytte norske råvarer i vår norske foredling. Vi er derfor opptatt av at det fortsatt skal kunne finne steden omfattende produksjon av jordbruksvarer i Norge. Gode vilkår for norsk jordbruk er svært viktig for den norske matindustrien; samtidig er en konkurransedyktig industri en forutsetning for avsetning av norske jordbruksprodukter.

Vi mener at importvernet er et nødvendig fundament i norsk jordbrukspolitikk, og effekten av importvernet har i praksis blitt redusert siden 1990-tallet. Importvernet er et trumfkort som må brukes strategisk fra Norges side. Ensidige endringer i tollvernet bør unngås. I stedet må norske myndigheter prøve å å noe igjen, gjennom internasjonale forhandlinger og dialog med våre handelspartnere.

At det blir vanskelige forhandlinger, er hevet over enhver tvil. Forhandlingene vil bli påvirket av at EU har mistet betydelig markedsadgang til Russland for en rekke jordbruksprodukter, som følge av president Putins importstopp for jordbruksvarer fra EU. For å veie opp for tapt salg til Russland vender EU seg i stedet til andre handelspartnere.

EU har med andre ord stor interesse av å eksportere sine jordbruksprodukter til Norge, mens Norge nesten utelukkende har behov for å forsvare sitt hjemmemarked. Over tid har råvareprisene i EU blitt markant redusert, mens de har økt i Norge. Dermed er det to parter med vidt forskjellige interesser som møtes.

Det er bare å feste sikkerhetsbeltet.

Kronikk Dagligvarehandelen 5. desember 2014