Skip to main content

Steile fronter om nytt gigant­marked

Håkon Mageli

Konserndirektør Håkon Mageli

EU og USA vil gjenvinne førersetet i internasjonal handel gjennom frihandelsavtalen TTIP. Sterke krefter på begge sider gjør derimot forhandlingene svært krevende. En frihandelsavtale mellom EU og USA vil kunne få store konsekvenser også for Norge, skriver konserndirektør Håkon Mageli i en kronikk i Dagligvarehandelen 4. august 2015. Les hele kronikken her.

TTIP-forhandlingene som nå pågår handler blant annet om bedret markedsadgang gjennom tollfrihet på de fleste områder og samordning av regelverk og standarder mellom EU og USA.

Den amerikanske presidentkandidaten Hillary Clinton har omtalt TTIP som «et økonomisk NATO» og en felles markedsplass for EU og USA vil sannsynligvis bli så dominerende at den setter standarden for global handel. Dette vil få betydning spesielt for land som Kina og India, som kjemper om å overta rollen som motor i verdensøkonomien. Russland vil heller ikke være upåvirket av et økonomisk forent EU og USA.

En TTIP-avtale vil indirekte få betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Norske politikere må vurdere om Norge skal knytte seg til et slikt frihandelsområde for å få tilsvarende adgang til markedet. Fra EU og USA sin side vil utgangspunktet være at Norge må gi slipp på sitt importvern på jordbruksprodukter, og at vi for øvrig legger oss så tett opp til TTIP-avtalens innhold som overhodet mulig. Norske politikere blir dermed stilt overfor et viktig dilemma: Skal Norge si ja til et tett samarbeid og en integrasjon med USA og EU for å bedre betingelsene for våre eksportnæringer, eller skal vi fortsette å beskytte jordbruket, som i dag?

TTIP-forhandlingene kan enten vi vil eller ikke sette premissene for vår egen matindustri. En analyse av konsekvensene av en TTIP-avtale, som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har gjort for Orkla, viser at vår næring må forberede seg på endringer i rammebetingelsene. Konkurransen vil øke i hjemmemarkedet, særlig for den delen av industrien som har vært skjermet for internasjonal konkurranse.

Hvis målet fortsatt er en omfattende produksjon av jordbruksråvarer i Norge, må politikerne øke overføringene til norske bønder, og sørge for at norsk jordbruk og matindustri er konkurransedyktig i et marked hvor landegrensene får stadig mindre betydning. Alternativet er at den norske produksjonen blir utkonkurrert av langt billigere råvarer fra EU og USA, når grensene åpnes for fullt.

Representanter fra EU og USA fullførte nylig den 10. forhandlingsrunden i Brüssel. Størst fremgang ble gjort på handel med tjenester, der begge partene la fram sine tilbud. Det kanskje vanskeligste stridstemaet er imidlertid den såkalte investor-stat-tvisteløsningen, hvor selskaper kan gå til sak mot land som truer eller kan komme til å true selskapets kommersielle interesser.

Kilder i Brüssel peker på en gryende motstand i EU-parlamentet og skepsisen brer seg også blant en ikke ubetydelig andel interesseorganisasjoner. Flesteparten av de 150.000 høringsuttalelsene som har kommet inn til EU-parlamentet har gitt uttrykk for motstand. Skeptikerne frykter at en felles frihandelsavtale med tilhørende regelverk for USA og EU, blant annet vil føre til lavere miljø- og helsekrav i Europa.

Flere personer med nær kjennskap til forhandlingene tviler nå på at det blir en politisk avklaring om TTIP, før det amerikanske presidentvalget i 2016. På grunn av omfattende godkjenningsprosesser og overgangsordninger vil vi neppe se noen effekt av avtalen før 2020. Men selv om en avtale kan synes langt unna, har partene nådd et punkt hvor det er investert så mye politisk prestisje, at avtalen er for viktig til å mislykkes. Slik sett er det mer et spørsmål om «når» og ikke «om» en avtale blir innført.

Kilde: Dagligvarehandelen 4. august 2015