Skip to main content

Store konsekvenser av kronefall

Håkon Mageli

Håkon Mageli

En fallende norsk krone kan få store konsekvenser for matbransjen og forbrukerne i Norge, skriver konserndirektør Håkon Mageli i en kronikk i Dagligvarehandelen 27. januar 2015.

Samtidig har norsk jordbruk en gyllen mulighet til å bli mer konkurransedyktig i forhold til sine utenlandske konkurrenter.

De siste månedene har det vært dramatiske svingninger i valutamarkedet. Kursen på dollar, euro og svenske kroner har styrket seg markant i forhold til norske kroner. Ikke siden finanskrisen har det vært tilsvarende turbulens.

DNB Markets skriver i en rapport at den fallende oljeprisen har vært en medvirkende årsak til at kronekursen nå er vesentlig svekket. De anslår at 2013 vil bli det siste året i dette tiåret hvor gjennomsnittsprisen ligger på 100 dollar fatet. Dersom oljeprisen holder seg på et relativt sett lavt nivå og kronekursen forblir svak, vil det få store ringvirkninger langt utenfor energisektoren. Konsekvensene vil påvirke oss alle.

Importører, dagligvarebransjen og de norske forbrukerne er på ingen måte skjermet. Kronefallet førte nærmest over natten til en betydelig økning i prisene på varer som kommer fra utlandet.

Tommelfingerregelen sier at rundt halvparten av maten vi spiser, er importert. Dersom valutasvingningene ikke gir seg utslag i høyere priser ut mot forbruker, vil den delen av matbransjen som lever av importerte varer, oppleve en kraftig svekkelse i lønnsomheten.

Importert emballasje og utenlandske råvarer som sukker, korn og ulike oljer inngår ofte i norskproduserte varer. For Orklas norske selskaper kommer en betydelig del av innkjøpene fra utlandet, og da sier det seg selv at også vi blir sterkt påvirket av det som skjer. Kronefallet har vært så stort at det ikke er mulig for Orkla å ta hele kostnadsøkningen på egen kappe.

Men denne analysen viser bare én side av saken. En annen effekt av kronens svalestup er at norske bønder har styrket sin konkurransekraft. I flere år har prisforskjellene på jordbruksprodukter mellom Norge og EU økt. Kronefallet har til en viss grad reversert denne utviklingen.

Foran vårens jordbruksoppgjør er dette viktig informasjon. Dersom den bedrede konkurransekraften skal vedvare, må jordbruksoppgjøret være moderat.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug har nå en historisk sjanse. Tre viktige faktorer er avgjørende for bondens økonomi: prisene på produktene hun eller han produserer, budsjettstøtten og produksjonskostnadene. Listhaug har allerede kommet med flere forslag for å redusere kostnadsnivået i norsk jordbruk. Nå kan statsråden gi en vitamininnsprøytning til norsk jordbruk og matbransje, ved å gi betydelige budsjettmidler til bøndene framfor å øke prisene. Dette krever mot, vilje og kreativitet. Med drahjelp fra en fallende krone kan Listhaug bli kjent som den ministeren som satt ved roret da prisforskjellene på mat mellom Norge og omverdenen ble redusert.

Kronikk Dagligvarehandelen 27. januar 2015