Skip to main content

Kronikk i Dagens Næringsliv:

Toll, utflagging og tapere

Åge Korvold, konsernsjef i Orkla

Åge Korvold, konsernsjef i Orkla

I dagens DN gir Åge Korsvold tilsvar til professor Victor D. Normans kronikk i DN 2. november. Der gikk Norman til angrep på importvernet som han mener gir norske selskaper urettmessig beskyttelse.

Victor D. Norman skriver i sin kronikk at: "Når hverken leverandørindustrien eller dagligvarekjedene behøver å frykte at utenlandske konkurrenter vil etablere seg i Norge, kan leverandørene trygt ta ut gode marginer på Grandiosa og Norvegia, og dagligvarekjedene kan like trygt sende regningen videre til forbrukerne.(...) Det er imidlertid vanskelig å skape en opinion for beskyttelse av Rema, Norgesgruppen, Orkla eller Tine. Derfor er matbransjen tjent med å skyve bøndene og distriktene foran seg."

Her er Åge Korsvolds tilsvar:

Viktor D. Norman reflekterer over matindustrien i en kronikk på lørdag. Innlegget bekrefter at spørsmålet om matpriser er sammensatt og komplisert, og at også professorer kan miste oversikten når det politiske velmente får overstyre faktum.

Noe av det Norman skriver kan ikke stå uimotsagt:

  • Det ligger implisitt i fremstillingen at Orkla lever en beskyttet tilværelse bak høye tollmurer. Dette er feil. 90 % av våre næringsmiddelprodukter møter konkurranse fra internasjonale konkurrenter i det norske markedet. Lave tollsatser og råvareprisutjevning (RÅK) skal sikre reell importkonkurranse. Konkurransen er hard, og våre kunder, kjedene, vil nok passe på at det er slik også i fremtiden. Litt statistikk: Importen til Norge av bearbeidede matvarer økte med 230 % i perioden 1995–2012, og er i dag på 8,5 mrd. kroner. En slik importøkning ville vi ikke ha fått med de skyhøye tollmurene Victor D. Norman viser til.
  • Det blir fremstilt som om Orkla har glede av høyere ostetoll. Dette er feil. Orkla advarte i fjor høst sterkt mot å øke tollen på ost og kjøtt. Dette ga vi også klart uttrykk for overfor regjeringen. Som et svar på endringen i ostetollen, ser vi nå at EU forsøker å presse Norge til å senke tollsatsene ytterligere på importerte bearbeidede matvarer. Dette vil i så fall svekke den delen av næringsmiddelindustrien som i dag allerede er konkurranseutsatt. Hvis denne norske industrien svekkes – eller blir borte – faller grunnlaget for store deler av norske bønders produksjon bort.
  • Det blir påstått at det ikke var internasjonale kjøpere til Rieber & Søn. Dette er feil. Rieber & Søns aksjonærer har offentlig bekreftet at de hadde iverksatt en salgsprosess der både globale matvarekonsern og private equity-aktører hadde utvist stor interesse for å kjøpe selskapet. Orkla vant konkurransen fordi vi ville mest og kunne oppnå de største forbedringene.

Innlegget til en så informert og ressurssterk person som Victor D. Norman er en påminnelse om at myter, fordommer og galt faktagrunnlag er en stor risikofaktor når en ny jordbrukspolitikk skal utformes. Regjeringen må innhente et godt faktagrunnlag for eventuelle politikkendringer. I motsatt fall er sannsynligheten meget stor for å få beslutninger med en rekke utilsiktede konsekvenser.
Matindustrien er Norges nest største industri, med nesten 50.000 sysselsatte og mer enn 2.000 bedrifter. I tillegg er det om lag 46.000 sysselsatte i norsk jordbruk. Vi snakker om arbeidsplasser som i stor grad er lokalisert i distriktene.

Vi kan sikkert få færre bruk og økt produktivitet, men på grunn av topografiske og klimatiske forhold vil norsk jordbruksproduksjon alltid være dyrere enn i de fleste andre land. Så lenge det er et politisk ønske om å ha et norsk jordbruk, må bøndene ha et tilstrekkelig inntektsgrunnlag. Dette må vi i så fall betale for, i form av høyere priser og subsidier til bøndene.
Orkla er en bedrift med lange historiske røtter i Norge. Vi ønsker primært å bruke norske råvarer i vår produksjon, noe som fordrer at det fremdeles er et betydelig jordbruk her i landet. Dersom rammebetingelsene for produksjon i Norge forverres, vil Orkla som en stor og ressurssterk aktør tilpasse seg på den mest rasjonelle måten. Dette kan vi gjøre enten i form av import av råvarer eller flytting av produksjon til utlandet. En utflagging av produksjonen fra Norge er noe vi ikke ønsker, men dette kan bli en realitet ved en feilslått politikk. Det er bøndene og deres tilknyttede selskaper som vil stå igjen som taperne. Likeledes vil mange industriarbeidsplasser i Norge forsvinne.

Essensen i Victor D. Normans refleksjoner, om de ble omsatt til praktisk politikk, er at det norske landbruket svekkes betydelig. Tollsatsene på matvarer reduseres, og norske småbedrifter og arbeidsplasser i distriktene legges ned.

Regjeringserklæringen bærer bud om at norsk jordbruk skal effektiviseres og gjøres mer konkurransedyktig. Vi tror også dette er mulig, men det må skje etter en grundig konsekvensutredning. Jeg foreslår at landbruks- og matminister Sylvi Listhaug nedsetter et ekspertutvalg som får i oppgave å se på muligheten for å effektivisere og forenkle norsk jordbruk, uten at bøndene blir sittende igjen som tapere.

Åge Korvold,
konsernsjef i Orkla