I løpet av 2006 har verdien av Orklas virksomheter innen solenergi hatt en meget god utvikling. Orkla har to viktige eksponeringer mot denne industrien: Orklas eierandel i Renewable Energy Corporation (REC) og Elkem Solar. Ved avslutningen av 2006 var disse identifisert til å ha betydelig verdiskapningspotensiale.

Denne artikkelen gir innledningsvis bakgrunnen for Orklas posisjon innen solenergi¹. Deretter følger bakgrunnsinformasjon om hvorfor solenergi som energikilde er interessant. Til slutt omtales Orklas posisjoner sammen med en kort beskrivelse av de forskjellige leddene i verdikjeden for solenergi. Formålet med dette er å forklare solenergiindustriens attraktivitet, risikofaktorer og hvordan satsingen på denne industrien passer inn i Orklas strategi.

BAKGRUNNEN FOR ORKLAS POSISJON INNEN SOLENERGI

Elkems posisjoner innen solenergi kom inn i Orkla med overtakelsen av Elkem i 2005 og var én viktig drivkraft bak oppkjøpet. Bakgrunnen for solenergi i Orkla er dermed knyttet til det langsiktige eierskapet i Elkem og den utviklingen som har foregått i Elkem.

Elkem har en lang historikk som en av verdens ledende produsenter av silisium. Silisium er et metall og ett av de vanligste grunnstoffene på jorden. Silisium utvinnes fra kvarts og kull gjennom metallurgiske prosesser. De viktigste kundegruppene for metallet har historisk vært aluminiumindustrien som benytter det i legeringer, kjemisk industri som blant annet bruker det til silikoner og halvleder industrien. Halvlederindustrien er den minste avtageren, men har det høyeste renhetskravet. Elkem har hatt denne industrien som en prioritert kundegruppe, og silisium fra Elkems norske smelteverk finnes derfor i prosessorer og andre komponenter i omtrent halvparten av verdens datamaskiner.

Halvlederindustrien renser silisiumet den kjøper fra Elkem. Solenergiindustrien har frem til nylig levd av avkapp og rester fra halvlederproduksjonen. Elkem identifiserte tidlig at solenergi var en viktig fremtidig kundegruppe, og så vekstmuligheter innenfor denne industrien.

Kompetanseoppbyggingen som i 2006 resulterte i beslutningen om å bygge en ny fabrikk til 2,7 mrd. kroner har pågått siden 1980-tallet. Denne kompetansen har også vært bygget ved at Elkem periodevis har hatt eierandeler i andre selskaper innen solenergiindustrien. For eksempel eide Elkem på 1980-tallet selskapet Crystalox. Crystalox, som nå er en del av PV Crystalox, er i dag en betydelig aktør innen solenergi. Kjøpet av en eierandel i REC var dermed et naturlig ledd i den satsingen Elkem har hatt på dette området. Siden mesteparten av solenergiindustrien i dag er basert på silisium som råmateriale, gir Elkems kompetanse innen dette området en mulighet til å være en pådriver i den videre utviklingen av industrien.

I beskrivelsen av Orklas strategi omtales ofte konsernets brede mulighetsfront kombinert med en kommersielt opportunistisk holdning til å utnytte denne. Solenergi i Orkla er et godt eksempel på hva som menes med dette. Elkem har i lang tid arbeidet utholdende og målrettet med å legge grunnlaget for det siste årets utvikling. Når det så gradvis gjennom siste halvdel av 2005 ble klart at solenergi var i ferd med å utvikle seg til et attraktivt marked, har Orkla allokert betydelig kapital til å satse videre på dette.

SOLENERGI SOM ENERGIKILDE

Smelteovn for silisiummetall

Det internasjonale energibyrået, IEA, gir årlig ut en omfattende rapport om utviklingen i verdens energisituasjon. Ved utgivelsen av den siste rapporten i november 2006² uttalte byrået at dagens energipolitikk vil føre til en fremtidig energisituasjon som er «skitten, usikker og dyr» hvis den ikke endres. Uten endring vil man få en sterk økning i utslipp av drivhusgasser, og IEA anslår en økning av årlige utslipp med over 50 % fra dagens nivå til 2030. I tillegg vil en slik utvikling føre til at en stadig større andel av verdens energiforsyning kommer fra et fåtall land med store reserver av fossilt brensel. I flere land ser man dette som en utfordring både sikkerhetspolitisk og i forhold til å ha en stabil og forutsigbar priset energiforsyning. Det er dermed et betydelig behov for utvikling av alternative energikilder og tiltak for å redusere veksten i energibehovet.

Behovet for endring i energipolitikken er i økende grad i ferd med å bli gjort om til politisk handling. Flere land har allerede innført målsetninger om betydelige endringer i energisammensetningen. Både USA og Japan har uttalt ambisjoner om uavhengighet fra import av olje. Flere av disse målsetningene blir også fulgt opp av insentiver, subsidier og andre krav til endringer. Omfanget av endringene som kreves gjør at intet enkelttiltak vil være tilstrekkelig. IEA trekker frem energiøkonomisering som det langt viktigste og mest kostnadseffektive tiltaket. Biodrivstoff er også forventet å få en betydelig rolle i transportsektoren.


Solenergi har den fordelen, i forhold til andre kommersielt tilgjengelige kraftkilder, at den tillater elektrisitetsproduksjon i relativt liten skala nær sluttbruker. Dette gjør at det er betydelige besparelser i overføringskostnader/nettleie, og at solenergi potensielt kan redusere behovet for å øke overføringskapasiteten i strømnettet. I tillegg er anleggene tilnærmet vedlikeholdsfrie og har mer enn 20 års varighet. I solrike områder faller produksjonen ofte innenfor perioden i døgnet med høyest forbruk, grunnet bruk av air conditioning til kjøling. Solenergi kan derfor opparbeide en sterk nisjeposisjon som mulig leverandør av distribuert strømproduksjon.

Selv med ovennevnte fordeler er solenergi i dag kun konkurransedyktig mot strømpris levert til forbruker i et fåtall geografiske områder og for klart definerte sluttkundegrupper. Solenergi er derfor, og vil i en periode fremdeles være, avhengig av subsidier for å være en økonomisk fornuftig investering for strømkunder. Orkla har likevel tro på at solenergi innen rimelig tid kan bli konkurransedyktig uten subsidier i større geografiske områder. Bakgrunnen for dette er at industrien har lykkes med å redusere kostnadene for solenergi betydelig så langt, og ser muligheten til å halvere kostnaden pr. enhet levert strøm fra 2005-nivå til 2010. Kostnadsreduksjonen er hovedsakelig en effekt av industriell læring og skalaproduksjon. Industrien er i ferd med å gå fra «håndverksvirksomhet» og små volumer til å bli en storskalaindustri. Med en slik planlagt halvering av kostnadene, vil disse begynne å nærme seg det nivået som er nødvendig for å bli konkurransedyktig i store geografiske områder med høy befolkning.

Høyrent silisiummetall utstøpt i blokk (ingot)

Den raske kostnadsreduksjonen er en forutsetning for en langsiktig positiv utvikling av solenergiindustrien. Politisk støtte er imidlertid nødvendig i en overgangsperiode inntil industrien har fått tilstrekkelig størrelse og effektivitet til selv å drive etterspørselen. Denne støtten virker i øyeblikket å være solid, og det er et økende antall land som nå støtter solenergiindustrien med subsidier. Som gjenytelse forventer myndighetene at industrien vil fortsette å redusere prisene.

En viktig risikofaktor for en videre positiv utvikling av industrien er knyttet til kundenes betalingsvilje. Av natur er kostnaden til solenergi som strømkilde nesten utelukkende knyttet til finansieringskostnaden. Selv et middels stort anlegg for en privatbolig krever en investering på over 100.000 kroner. En kraftig økning av rentenivået vil dermed gjøre investeringer i solenergi langt mindre attraktive. Kostnaden for solenergi må sees opp mot kostnadene på alternative kilder for elektrisitet. Dagens priser på fossilt brensel har ført til økte elektrisitetspriser. Et kraftig fall i dette prisnivået vil gjøre det vanskeligere for solenergi å konkurrere. Så lenge langsiktige renter ikke øker utover et historisk normalt nivå og oljeprisen på lang sikt ikke er under USD 40 pr. fat antas imidlertid solenergi å bli konkurranse dyktig i flere geografiske områder.




Solenergi utgjør i dag en ubetydelig andel av verdens elektrisitets produksjon, under 0,01 %. Det er dermed rom for fortsatt vekst før solenergi begynner å ta en betydelig andel, selv målt som andel av den årlige veksten i elektrisitetsforbruket.

Solenergi vurderes i sum å være en industri med sterke vekstmuligheter. Orkla har derfor tro på fortsatt verdiskapning i denne industrien.

INDUSTRIEN OG ORKLAS POSISJONER

Det er flere konkurrerende teknologier innenfor solenergi. Mulighetene i energiproduksjon fra solenergi har sine røtter i den første observasjonen av den fotoelektriske effekten i 1839. Når det i dag refereres til forskjellige teknologier er dette primært knyttet til hvilket aktivt materiale (oftest et metall eller gruppe av metaller) som benyttes og hvordan dette struktureres (for eksempel i form av tynne metallplater eller som en tynn film) og produseres. Hvilke aktive materialer som potensielt kan gi konkurransedyktig produksjon av solenergi er sannsynligvis relativt godt forstått. Usikkerheten om hvilken teknologi som på lang sikt vil være ledende, skyldes primært manglende industrialisering. Selv om det teoretiske potensialet for et aktivt materiale er kjent, er total produksjon så langt for liten til å si med sikkerhet hvilken effektivitet og hvilken kostnad som er industrielt oppnåelig.

Solenergi vurderes i sum å være en industri med sterke vekstmuligheter. Orkla har derfor tro på fortsatt verdiskapning i denne industrien.

Omtrent 90 % av industrien er i dag basert på silisiummetall i tynne skiver (wafere). Konkurrerende teknologier er i hovedsak tynnfilmteknologier, der et tynt lag av et aktivt materiale deponeres på et underlag, for eksempel spesialbehandlet glass eller metall. Det finnes flere aktive materialer som benyttes i slike løsninger. Også her er silisium et viktig utgangspunkt. Andelen tynnfilmløsninger har falt siden slutten av 1990-tallet. Det er forventet at teknologi basert på silisiumwafere vil fortsette å stå for mesteparten av produksjonen de neste årene. Orklas posisjoner er innenfor denne gruppen teknologier. Det er derfor denne verdikjeden beskrives her.

En forenklet oversikt over verdikjeden for solenergi og Orklas posisjoner vises i illustrasjonen under.



Som tidligere nevnt er Elkem en stor produsent av silisiummetall. Solenergiindustrien har et renhetskrav som er høyere enn Elkems tradisjonelle produkter. De fleste beskrivelsene av solenergiindustrien starter med feedstock-leddet, som er videre rensing av silisiummetall til det renhetsnivået som kreves for bruk i solceller. Dette etterfølges av utstøpning av silisiummetallet til blokker (ingot), som siden skjæres til wafere. Wafere behandles deretter i en rekke prosesser for å bli i stand til å konvertere sollyset til elektrisk strøm, og blir dermed til solceller. Solcellene kobles sammen til moduler. Modulene settes sammen og knyttes til systemkomponenter som for eksempel regulerer spenning og omgjør likestrøm til vekselstrøm, og installeres.

I og med at det for installering normalt kreves en del papirarbeid knyttet til byggesøknad, tilkobling til strømnettet og mottagelse av subsidier, samt at et solcellesystem er en stor investering som krever finansiering, vil installasjonen ofte kobles med salg av tjenester tilpasset det lokale markedet. Dette fører også til at det er langt flere selskaper innen installasjon enn det er tidligere i verdikjeden. Solenergiindustrien er fremdeles under utvikling, og det er usikkert hvordan dens struktur vil utvikle seg over tid. Det er imidlertid klart at det er oppstrømssiden og i særdeleshet tilgangen på rent silisium som begrenser produksjons veksten i øyeblikket. Det er også i denne delen av verdikjeden at fortjenesten i dag er størst.

Ferdig installerte solcellemoduler

Elkem Solar er i ferd med å industrialisere et produksjonsanlegg for silisium feedstock til bruk i produksjon av solceller. Anlegget vil benytte ny og beskyttet teknologi som baserer seg på Elkems lange historikk innenfor silisium. Siktemålet er å industrialisere en prosess som gir en lavere kostnad og som er bedre egnet for større volumer enn dagens teknologi. Dette leddet i verdikjeden er i øyeblikket det som begrenser industriens veksttakt. Analysemiljøer har forskjellige prognoser på hvor lenge denne knapphetssituasjonen vil vare.

RECs tyngdepunkt er i produksjon av silisium til solcellebruk, samt innen ingot og wafere. Selskapet har også signalisert en ambisjon om å vokse innenfor celle og modul. Det vises til RECs egne presentasjoner og rapporter for en detaljert beskrivelse.

AVSLUTNING

Det er mange forhold som taler for at det vil finne sted en sterk vekst innen fornybare energikilder. Innen solenergi har Orkla et godt utgangspunkt til å ta del i den mulighet for verdiskapning dette gir. Orkla tror at selskapets posisjoner har potensiale til å utvikle varige konkurransefortrinn, og at virksomhetene er godt posisjonert til å ta sin del av den kommende veksten. Orkla tror også at denne industrien innen et rimelig tidsrom ikke lenger vil være avhengig av subsidier. Derfor satser Orkla videre på solenergi. Men selv om Orkla antar at bransjen åpner for gode verdiskapningsmuligheter i et langsiktig perspektiv, er det fortsatt betydelig usikkerhet og risiko knyttet til hvilke teknologier og selskaper som vil vinne frem.

¹ Med solenergi menes i denne artikkelen fotovoltaisk solenergi, det vil si direkte konvertering av sollys til elektrisk strøm. Termisk solenergi, der solenergien benyttes som varmekilde for oppvarming av vann eller bygninger eller til å lage elektrisitet gjennom for eksempel dampmaskiner, er holdt utenfor.
² International Energy Agency – IEA: «World Energy Outlook 2005», © 2006 IEA/OECD.