Et budsjett i ubalanse?

Regjeringen har i flere år krevd kronerulling fra vilkårlige bransjer for å få statsbudsjettet til å gå i balanse. Nå har Regjeringen muligheten til å rydde opp i sjokolade- og sukkeravgiften før statsbudsjettet legges frem 8. oktober, skriver konserndirektør Håkon Mageli i en kronikk i ukeavisen Dagligvarehandelen.

21.08.2018

Håkon Mageli
Håkon Mageli

Les hele kronikken:

Regjeringen har i flere år krevd kronerulling fra vilkårlige bransjer for å få statsbudsjettet til å gå i balanse. Nå har Regjeringen muligheten til å rydde opp i sjokolade- og sukkeravgiften før statsbudsjettet legges frem 8. oktober.

Når vi om noen uker får presentert statsbudsjettet for 2019 er det nok flere enn meg som er spente. De borgerlige partienes behov for å kvittere ut hjertesaker har de siste årene skapt usikre tider for en rekke enkeltnæringer. Flyplassavgiften ble innført over natten i 2016 og sjokolade- og sukkervareavgiften økte med 83 prosent da budsjettforhandlingene foregikk på overtid i 2017.

Ønsket om å få gjennomslag for sine hjertesaker er plausibelt nok, og kompromissets kunst er da også en anerkjent og velbrukt metode i norsk politikk. Problemet her er at det har kommet forslag i tolvte time, uten forvarsel og analyser. Beslutningene treffes i lukkede rom, med politikere som åpenbart har hatt begrenset innsikt i konsekvensene. Og når beslutningene i ettertid viser seg å være gale, er de vanskelig å reversere.

Vi som jobber med næringsmidler ser tydelig hvordan økningen i sjokolade- og sukkervareavgift påvirker vår virksomhet. Regjeringspartiene bør ta inn over seg følgende konsekvenser før neste års budsjett legges frem:

  1. Norge har ikke en lukket økonomi. Grensehandelen, særlig med Sverige, var omfattende og økende, da det som allerede var blant verdens høyeste avgifter, økte enda mer. Konsekvensen var at svenske kjøpmenn kunne gni seg i hendene, mens norske kunder valfartet til grensen for å utnytte prisdifferansen mellom svenske og norske varer.
  2. Sjokolade- og sukkervareavgiften har ingen effekt på folkehelsen. Snarere tvert i mot ser vi at konsumet øker, når forbrukerne opplever at de kan kjøpe brus og godterier til ”innbruddspriser” på andre siden av grensen. Samtidig ser vi at det mest omfattende folkehelsesamarbeidet mellom myndigheter og næringsliv i verden er svekket av myndighetenes tillitsbrudd.
  3. Avgiftssystemet er ulogisk og slår tilfeldig ut. All iskrem er for eksempel unntatt avgift, mens sukkerfrie pastiller og sukkerfri brus er avgiftsbelagt. Om sjokoladen er over eller under kjeksen, er også avgjørende for om sukkervareavgiften slår inn eller ikke. Faktum er at 40 prosent av alt sukker som omsettes i Norge er unntatt avgift. Samtidig har produsentene få incentiver til å produsere sukkerfrie produkter innenfor kategoriene, så lenge disse også er avgiftsbelagte.
  4. Den avgiftsfrie 350-kronersgrensen for netthandel forsterker effekten. Hver dag går det flere tonn med avgiftsfri brus og godteri fra Sverige til Norge, bestilt av norske nettshoppere. Så lenge smutthullet eksisterer, er vi i en situasjon hvor norske arbeidsplasser blir utkonkurrert av utenlandske, på grunn av norsk avgiftspolitikk.

Det er truffet mange gode politiske beslutninger de siste årene. Samtidig er bildet preget av brå avgiftsøkninger og liten forutsigbarhet i rammevilkårene. Regjeringen har nå muligheten til å rydde opp i sjokolade- og sukkervareavgiften, slik at ikke norske arbeidsplasser blir et offer for hastverkspolitikk.

Håkon Mageli
Konserndirektør, Kommunikasjon og Corporate Affairs

Dagligvarehandelen, 21. august 2018

Kontakter

Håkon Mageli
Håkon Mageli

Konserndirektør, Kommunikasjon og Corporate Affairs

+ 47 928 45 828

hakon.mageli@orkla.no