Veien mot toppen

Hvordan blir man egentlig øverste leder for 18 000 ansatte i 49 land? Det handler om å gripe mulighetene man får - og om noen tilfeldigheter, forteller konsernsjef Peter A. Ruzicka om sin vei til toppen, fire år etter at han ble konsernsjef i Orkla.

17.02.2018

Orklas konsernsjef Peter A. Ruzicka. Foto: Stig Jarnes
Orklas konsernsjef Peter A. Ruzicka. Foto: Stig Jarnes

– Jeg har hatt en spennende karriere. I stor grad har den vært et resultat av tilfeldigheter. Jeg startet på sjøaspirantkurs fordi jeg var litt skolelei. Etter hvert skjønte jeg at utdannelse er viktig, og tok en MBA. Jeg skrev en oppgave om dagligvarebransjen, og det var slik det hele begynte. Som snart ferdig student fikk jeg være med på dagligvareleverandørenes årsmøte. Jeg hadde tatt med meg CV’en, tok mot til meg og gikk bort til Stein Erik Hagen, som da eide RIMI. Jeg presenterte meg og sa jeg var interessert i jobb. Jeg ringer deg, sa Hagen, og jeg tenkte at det gjør han sikkert ikke. Men noen dager etterpå fikk jeg tilbud om jobb. Jeg hadde mange ulike stillinger, og jobbet meg oppover. Jeg fikk tillit, og ble gitt mer ansvar enn det min erfaring tilsa, men jeg grep mulighetene.

– Da jeg fikk tilbud om stillingen som konsernsjef i Orkla, måtte jeg tenke meg grundig om. Orkla er et komplekst, børsnotert selskap og jeg hadde ingen erfaring med investormarkedet. Jeg stilte meg selv spørsmålet om jeg hadde kompetanse til å lede dette selskapet, og om jeg var villig til å bruke så mye tid på jobb. Jeg valgte til slutt, etter samråd med familien, å gripe denne muligheten. Det har jeg ikke angret på, forteller han.

– Det er krevende å lede et stort konsern, og det tar mye tid. I det store og det hele er det lystbetont, men å være konsernsjef er ikke noen 8 til 4-jobb. For meg har jobben vært prioritet en, to og tre i flere år.

– Tiden i Orkla har gått fort, og det føles som jeg begynte i går. Her er det mange fantastisk dyktige mennesker, som jeg har lært og fortsatt lærer mye av. Når man får en stor oppgave som man kanskje ikke har helt forutsetninger for å klare, er det utrolig hva vi mennesker klarer. Særlig når man samarbeider med andre, fastslår han.

Hvilket råd har du til andre som ønsker å gjøre tilsvarende karriere?

– Du må gjøre en grundig vurdering, for det er et stort valg. Ellers har jeg tre ledertips:

  1. Grip muligheten når den kommer. Min egen karriere er preget av at jeg har sagt ja til alle mulighetene jeg har fått, og det rådet gir jeg også til mine kollegaer hvis de er i tvil om de kan ta på seg nye utfordringer. Det meste går an å tilpasse bare man griper de mulighetene man får. Dessverre opplever jeg alt for ofte at særlig kvinner er alt for beskjedne på vegne av egen kompetanse.
  2. Hardt arbeid trumfer det meste. Utdannelse og gode karakterer er viktig, men det hjelper ikke om du ikke er villig til å stå på.
  3. Vær en lagspiller. Ingen har fasitsvar på alt, selv ikke ledere. Hvis du ikke tror medarbeiderne eller kollegaene dine kan tilføre deg noe, har du feil innstilling. Vis respekt for de meningene andre har, selv om dere ikke alltid er enig. Det å jobbe sammen gjør alt mye lettere.