Viktige hendelser

2015

Orkla inngår avtale om å kjøpe merkevareselskapet Cederroth.

Med kjøpet av Cederroth blir Orkla Home & Personal en av Nordens ledende leverandører av produkter innen personlig pleie, helse, sårpleie og vaskemidler. Orkla Home & Personal endrer navn til Orkla Care.

2014

Peter A. Ruzicka overtar som konsernsjef.

Orkla inngår avtale om å kjøpe NP Foods Group. Med dette oppkjøpet dobler Orkla omfanget av sin baltiske virksomhet, noe som gjør Orkla til en av de største leverandørene av merkevarer til dagligvarehandelen i Baltikum.

2013

Orklas merkevareområde omorganiseres og deles opp i fem enheter:

Orkla Foods, Orkla Confectionery & Snacks, Orkla Home & Personal, Orkla Food Ingredients og Orkla International.

2012

Åge Korsvold overtar som konsernsjef.

Orkla inngår avtaler om å kjøpe de norske merkevareselskapene Jordan og Rieber & Søn. Borregaard blir børsnotert på Oslo Børs.

2011

Orkla annonserer at det Orklas strategiske fokus vil være vekst innen merkevarer.

Salg av Elkem til China National Bluestar Group Co. Salg av størstedelen av Orklas aksjeportefølje og andre aktiva utenfor Orklas kjerneområde.

2010

Bjørn M. Wiggen overtar som konsernsjef.

Salg av Orklas skogselskaper Borregaard Skoger AS, AS Børresen and Borregaard Vafos AS.

2009

Bytteavtalen mellom Orkla og Alcoa gjennomført:

Orkla mottar Alcoas eierandel i Sapa Profiler mot at Alcoa mottar Orklas eierandel i Elkem Aluminium.

2008

Forretningsområdet Orkla Branded Consumer Goods omorganiseres.

2007

En avtale med Good Energies Investment og Q-Cells gjør Orkla til største eier i Renewable Energy Corporation (REC) med 39,99 % av aksjene.

Orkla kjøper MTR Foods i India. MTR Foods har Sør-India som hjemmemarked og har ledende posisjoner innenfor sine kategorier.

2006

Orkla Media blir solgt. Orkla kjøper Dansk Droge og det russiske sjokoladeselskapet Krupskaya.

2005

Dag J. Opedal overtar som konsernsjef. Orkla overtar Elkem/Sapa og Chips Abp.

2004

Carlsberg Breweries selges. Orkla kjøper SladCo, en ledende russisk produsent av sjokolade, kjeks og godteri.

2001

Finn Jebsen overtar som konsernsjef etter Jens P. Heyerdahl d.y.

2000

Orkla får en 40 % eierandel i Carlsberg Breweries og kjøper det danske mediehuset Det Berlingske Officin.

Salg av NetCom-aksjer gir en gevinst på 2.239 mill. kroner.

1997

Orkla Drikkevarer øker fokuset på Øst-Europa gjennom oppkjøp i Baltic Beverages Holding.

Pripps Ringnes blir 100 % eiet av Orkla.

1995

Orkla overtar Procordia Food og Abba Seafood i Sverige.

Det svenske bryggeriet Pripps og norske Ringnes fusjonerer og blir deleiet av Orkla og Volvo. Gjennom Baltic Beverages Holding satses det betydelig i Russland.

1992

Orkla Media og Norske Egmont etablerer ukebladselskapet Hjemmet Mortensen.

1991

Fusjon med Nora Industrier danner basis for nordisk merkevaresatsing.

1987

Gruvedriften på Løkken Verk legges ned etter ettermiddagsskiftet 10. juli.

1986

Fusjon resulterer i Orkla Borregaard med kjerneområdene Merkevarer, Kjemi og Finansielle Investeringer.

1984

Orkla går tungt inn i mediesektoren ved kjøpet av Ernst G. Mortensens Forlag.

1981

Orkla og Outokumpu inngår et 50/50 joint venture om gruvedriften på Løkken Verk.

Orkla overtar 70 % av aksjene i Høyer Ellefsen, som gir industriell størrelse og senere en betydelig salgsgevinst.

1980

Salg av større aksjepost i Norsk Hydro gir en solid kapitalinnsprøytning.

Aksjen hadde steget fra 150 til 800 kroner, mye på grunn av oljekrisen.

1979

Jens P. Heyerdahl d.y. blir adm. dir. i Orkla Industrier.

1977

Orkla blir helnorsk når Skandinaviska Enskilda Banken selger sine aksjer.

Finansielle Investeringer blir eget forretningsområde.

1975

Orkla oppretter et Oslokontor med formål å utvide Orklas industrielle plattform.

1941

Orkla Industrier begynner å bygge sin investeringsportefølje.

1931

Smelteverket i Thamshavn settes i drift med basis i «Orkla-prosessen» for utvinning av svovel.

1929

Orkla blir et børsnotert selskap.

1913

Marcus Wallenberg sr. fra den svenske finansfamilien Wallenberg blir styreformann.

1908

H.M. Kong Haakon åpner Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane.

1904

Orkla Grube-Aktiebolag stiftes for å videreføre driften av kisgruvene på Løkken Verk. Chr. Thams blir adm. dir.

1898

Christian Thams starter planleggingen av gruvedrift i industriell skala.

Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab stiftes for å bygge jernbane fra gruven til havnen.

1845

Den siste kobbermalmen blir smeltet, overgang til svovelkis og ny drift i 1851.

1760

Den siste kongelig utnevnte direktør på Løkken Verk, Hans Rasmussen Müller, dør.

1705

Norske borgere trer inn som hovedinteressenter.

1654

Kopperkisgruvevirksomheten på Løkken Verk startes opp.