Melk/Laktose

 

Melkeallergi og laktoseintoleranse er ikke det samme, men konsekvensene er like – at man i varierende grad må unngå melk og produkter som inneholder melk. Orkla Foods Norge har en rekke produkter som ikke inneholder melk.

Kumelk-allergi

Reaksjoner på melkeproteiner er mest vanlig hos små barn. Mellom 2 og 5 prosent av europeiske barn er diagnostisert med kumelkallergi. Personer som har melkeproteinallergi må ha et kosthold helt uten kumelk og produkter som inneholder dette som for eksempel melk, yoghurt, ost, margarin og smør.
Det finnes erstatningsprodukter for ulike meieriprodukter basert på soya, ris eller havre. For voksne og større barn (over 3 år) kan disse erstatningsproduktene brukes både som drikke og i matlagingen. Erstatningsproduktene fås kjøpt i dagligvarehandler med bredt varesortiment, i helsekostbutikker og via internett.

Symptomer

Det finnes to hovedgrupper av allergireaksjoner mot melk:

  • akutt
  • sen-reagerende

Disse to har forskjellige underliggende mekanismer, noe som gjør det vanskelig å stille en riktig diagnose. Det er allment antatt at barn med kumelkallergi vokser dette av seg i 4-årsalderen, men undersøkelser viser at allergier kan henge ved en person langt opp i årene.

Utfordringer

Melk og meieriprodukter er en ernæringsmessig viktig del av kostholdet. Et kosthold uten melk og meieriprodukter vil gi mindre energi, fett, kalsium, jod, vitamin A og vitamin D enn med melk. Det er derfor en utfordring å få dekket behovet for alle næringsstoffene gjennom et kosthold uten melkeprotein. For å dekke kalsiumbehov er som regel kalsiumtilskudd nødvendig.
Mange hel- og halvfabrikata inneholder større eller mindre mengder melk. En melkeproteinfri kost krever oftere at maten må lages fra grunnen. Med god planlegging trenger likevel ikke matlagingen ta lenger tid. Det finnes etter hvert mange gode erstatningsprodukter for melk i de fleste matvarebutikkene. Når man er blitt vant ved å bruke disse går det som regel problemfritt å få et godt og variert kosthold.

Sammenheng med annen allergi

Små barn med melkeallergi utvikler ofte allergi mot andre typer matvarer, med egg, soya, appelsiner og peanøtter som de vanligste. En sammenheng mellom kumelkallergi og utvikling av inhalant allergi til for eksempel hund, katt og støvmidd, er også påvist. Ved avvenning fra morsmelk, er vanligvis kumelk den første matvaren som blir introdusert. Normalt vil immunsystemet lære å tolerere kumelk.
Kilde: Matportalen og Veterinærinstituttet

Melkesukker (laktose)

Laktoseintoleranse er ikke en allergi, men en sykdom som kommer av at kroppen ikke produserer et enzym (laktase) som kan spalte melkesukker i fordøyelsen.
Laktose er det samme som melkesukker, en sukkerart som finnes i melk og melkeprodukter. All mat som er laget av eller med melk kan inneholde laktose, men mengden vil variere fra produkt til produkt). Toleranseterskelen for laktose varierer fra individ til individ, men de fleste tåler rundt 2-6 gram laktose per måltid. Dette tilsvarer 40-130 ml vanlig melk. I praksis betyr det at kostholdet sjelden trenger å være helt laktosefritt, men at matvarer som har mye laktose må unngås eller begrenses. Den enkelte må finne ut hvor mye laktose som tåles, slik at matvarevalget ikke begrenses unødvendig. Noen må utelate laktose helt fra kostholdet.

Laktoseredusert kost

Innhold av laktose varierer mellom ulike meieriprodukter. Gulost inneholder nesten ikke laktose, og kan derfor brukes som normalt. Bruk laktoseredusert eller laktosefri melk, yoghurt, rømme eller fløte. I laktoseredusert melk er laktosen spaltet slik at den kan fordøyes. Syrnede meieriprodukter tåles vanligvis bedre enn søtmelk, og noen bruker dette i moderate mengder. Brunost, prim og andre mysebaserte produkter inneholder mye laktose og må unngås i laktoseredusert kost. Det samme gjelder for middagsretter og desserter som risgrøt, fløteis, vaniljesaus, hvit saus, vafler/pannekaker o.l.

Laktoseredusert melk

For de som tåler litt laktose, finnes det laktoseredusert lettmelk, fløte og yoghurt som inneholder like mye kalsium som annen melk. Dersom laktosereduserte produkter brukes i matlaging, kan man redusere litt på sukkermengden i resten av retten fordi laktoseredusert melk er litt søtere enn vanlig melk. Det er mulig å tilberede så å si alle matretter med å bruke laktoserfri/- reduserte erstatningsprodukter. Det finnes erstatningsprodukter for melk, fløte, yoghurt og iskrem.
Utfordringer Melk og meieriprodukter er den beste kilden til kalsium og jod i norsk kosthold, og bidrar også med andre viktige næringsstoffer. For dem som unngår eller begrenser meieriprodukter i kostholdet, må man være ekstra påpasselig med å få dekket behovet for næringsstoffer fra andre matvarer. Gulost, laktosereduserte meieriprodukter og erstatningsprodukter tilsatt kalsium blir hovedkilder til kalsium i laktoseredusert kost. For dem som bruker lite av disse matvarene, kan det være behov for kosttilskudd for å få dekket behov for kalsium, jod og B-vitaminer.